Retur til hovedsiden

fredag 25. juni 2010

Gir kildesortering en økonomisk gevinst for en bedrift

Gir kildesortering i bedrifter/virksomheter bare en miljøgevinst, eller kan det også gi økonomiske gevinster?













Flere bedrifter jeg har jobbet med frem mot en miljøsertifisering, har ikke hatt tilfredstillende kildesortering. Som regel har alt avfall gått i en og samme kontainer. Dette er absolutt ikke økonomisk gunstig for en bedrift som har noen tonn avfall i løpet av et år.

En bedrift jeg bisto leverte ca 10 tonn avfall pr år, og leverte alt som blandet avfall i en kontainer. Med en avfallspris på kr. 1270,- pr tonn betalte bedriften kr. 12.700,- pr. år. Når vi hadde hatt en gjennomgang i bedriften bestemte vi oss sammen for å sortere ut treverk, papp, papir og plast. det viste seg at dette utgjorde halvparten av avfalsmengden, ca 5 tonn. På disse avfallsfraksjonene fikk vi reduserte priser, leverte noe gratis, og fikk betalt for ren papp. Tonnasje og priser ble som følgende:

- Treverk, 2,7 tonn a kr. 600,-
- Papp, 1,9 tonn ( her fikk vi betalt kr. 150,- pr. tonn)
- Papir, 250 kg, gratis å levere.
- Plast, 150 kg, gratis å levere.
- Restavfall, 5 tonn a kr. 1270,-

Fra tidligere å ha betalt kr. 12.700,- pr år, betalte nå denne bedriften kr. 7720,- pr år for den samme mengden avfall.

De fleste bedrifter jeg bistår i miljøarbeide har ofte sorteringsgrad på mellom 60 - 90%, noe som ofte utgjør store besparelser for disse bedriftene/virksomhetene. Det er ofte små grep som må gjøres for å innføre kildesortering i en bedrift, og de ansatte ser meget positivt på slike tiltak.

Kildesortering er en vinn - vinn situasjon for miljø og bedrift!

tirsdag 15. juni 2010

Vern mot kjemikalier

Kjemikalieforskriften stiller strenge krav om at arbeidsgiver og enkeltmannsforetak skal skaffe seg fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som brukes i bedriften, og hvordan kjemikaliene skal håndteres for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Forskriften gir regler om å kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, vurdere risiko for helseskader ved eksponering for kjemikalier, og om at det skal settes i verk nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen.

Viktige generelle krav:
  • Kartlegging og risikovurdering
  • Utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og utstyret
  • Informasjon og opplæring
  • Merking av kjemikalier
  • Erstatning av farlige kjemikalier
  • Begrensning av eksponering for kjemikalier
  • Begrensning av mengder av kjemikalier
  • Oppbevaring av farlige kjemikalier
  • Iverksettelse av hygiene- og renholdstiltak
  • Teknisk kontroll
  • Kollektive vernetiltak som ventilasjon
  • Personlige vernetiltak som tildeling av personlig verneutstyr
  • Krav om helseundersøkelse og omplassering
  • Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren og iverksettelse av tiltak ved overskridelse av norm/grenseverdi
Personlig verneutstyr skal bare brukes dersom risiko for skader på liv og helse hos arbeidstakeren ikke kan unngås på annen måte. Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem.
Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne.

Kilde: Arbeidstilsynet

mandag 14. juni 2010

Risikovurdering av kjemikalier

Gjennom risikovurdering skal virksomheten kartlegge og dokumentere mengde og bruk av kjemikalier, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.













Ved hjelp av risikovurdering og tiltak kan man utøve forsiktighet ved bruk av kjemikalier.
Risikovurderingen bør ta hensyn til:
  • Kjemikalienes farlige egenskaper
  • Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet
  • Forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer
  • Mengden og bruksmåten av kjemikalier
  • Om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig
  • Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert
  • Eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier
  • Grenseverdier og administrative normer
  • Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak
  • Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser, skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.
Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal bl.a. sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette tiltak for eksempel utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, benytte hensiktsmessig utstyr og materialer, iverksette vernetiltak ved risikokilden, iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr.

Kilde: Arbeidstilsynet

fredag 11. juni 2010

Konkurranse om de beste klimaløsningene

Norske kommuner og bedrifter oppfordres nå til å bli med på en ny nordisk konkurranse om de beste praktiske klimaløsningene.













Konkurransen arrangeres av kommuneorganisasjonene i Norge, Sverige og Finland og Nordisk Ministerråd i samarbeid med en rekke forskjellige nordiske etater og organisasjoner. De vil gjerne ha eksempler på løsninger som:
  • Reduserer klimaforandringene
  • Støtter lokal og regional økonomi, sysselsetting og velferd
  • Leder til konkrete forhandringer i kommunens og innbyggernes adferd
  • Kan innføres i andre kommuner som god praksis
I tillegg til kommuner er konkurransen også åpen for deltakelse fra organisasjoner og bedrifter. Vinnerne vil bli markert på den Nordiske Bærekraftskonkurransen i Åbo i Finland 31.1. til 2.2. 2011 og bli belønnet med publisitet og markedsføringshjelp.
Skjema for deltakelse i konkurransen finner du her:
Frist for påmelding er 30/9 2010.

For mer informasjon om denne saken, ta kontakt med:

torsdag 10. juni 2010

Landets største næringslivsbaserte klimanettverk








Den 10. juni, signerer fylkesordfører Thore Westermoen, ordfører Per Sigurd Sørensen og daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Morten Leuch Elieson, partnerskapsavtale med Klimapartnere, på vegne av sine organisasjoner. Klimapartnere blir med dette et av de største næringslivsbaserte klimanettverkene i landet, med til sammen nærmere 14 000 ansatte i Agder. Klimapartnere er et privat-offentlig nettverk, med formål å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Etter kun ett års drift omfatter nettverket 25 medlemsvirksomheter med til sammen 14 000 ansatte, og er for tiden i sterk vekst.

Les mer om Klimapartnere blir et av landets største næringslivsbaserte klimanettverk

torsdag 3. juni 2010

Lærer bedrifter økokjøring

Grønn Hverdag tilbyr nå gratis kurs i økokjøring.



Økokjøring er en samlebetegnelse på ulike metoder som bidrar til å redusere drivstofforbruket. Miljøet spares, og kjøringen blir både billigere og sikrere.

Studier viser at du kan redusere drivstofforbruket med mellom 10 og 20 prosent ved å implementere tipsene fra kurset. Samtidig som økokjøring er både mer miljøvennlig og billigere, lærer sjåførene å kjøre på en tryggere måte, blant annet ved å planlegge bedre under kjøringen.

Kurset gir mye både i jobbsammenheng, men også privat. Man tar de gode vanene med hjem og omvendt. Gevinsten ved å delta på kurset er at man får litt kunnskap om hvordan man selv kjører bil, og reflekterer rundt hva man kan gjøre annerledes.

Miljøsertifisering av taxisentraler og -samvirker på vent

Stiftelsen Miljøfyrtårn erfarer at mange taxisentraler og -samvirker er sertifisert etter uhensiktsmessige bransjekrav. De har nå klart et utkast til et nytt "krav til taxisamvirker" som skal ut på høring innen uke 24. Taxisamviker som ønsker å bli Miljøfytårn må avvente til det nye bransjekravet er publisert, antakelig i løpet av september.

Innmeldinger om igangsetting etter eksisterende krav fra konsulenter vil ikke bli akseptert.

Det vil bli arrangert overgangsordninger for de taxisamvirker som allerede er sertifisert eller kommet så langt i prosessen at en stans vil være meget uheldig.

onsdag 2. juni 2010

Miljøfyrtårn – i din virksomhet?

Vi hjelper din virksomhet å gjøre noe smart for miljøet. Det er lett å gjøre noe positivt for klimaet. Det er bare å endre noen vaner og komme inn i et miljøvennlig spor. Miljøfyrtårn lover lønnsom miljøsertifisering!


Vi hjelper din bedrift til å gjøre noe konkret for miljøet

Miljøfyrtårn har som sin klare målsetting at de råd og tiltak vi foreslår,skal virke positivt både for miljøet og virksomheten.

Våre konsulenter ( Konsulent i Østfold: www.hms-miljo.no ) hjelper din virksomhet med å finne frem til konkrete, målbare og lønnsomme miljø- og klimatiltak.

Våre konsulenter vil bistå din virksomhet med å gjennomføre en miljøanalyse, og velge relevante tiltak dere må gjennomføre. Alle krav vi stiller gjelder for din type virksomhet og er utviklet i samråd med bransjen.
Miljøfyrtårn bidrar med kompetanse, rutiner og løsninger som gjør dere kvalifisert for Miljøfyrtårn-sertifisering. Din virksomhet blir en mer attraktiv arbeidsplass og leverandør av varer og tjenester i et marked som har økende fokus på miljødokumentasjon.

En Miljøfyrtårn-sertifisering er et synlig bevis på at din virksomhet mener alvor med sitt miljø- og klimaengasjement. Vår miljøsertifisering skal lønne seg for din virksomhet, dine ansatte og for miljøet.

Din virksomhet får:

Tilpasset verktøy for miljøledelse:
gode miljørutiner på viktige områder som bl.a. avfallshåndtering, energibruk og innkjøp.

Miljøeffektiv drift:
høyere verdiskapning gjennom mindre miljøbelastning (mindre avfall, lavere energiforbruk, reduksjon av utslipp osv) og reduserte driftskostnader.

Tydelig og dokumentert miljøinnsats:
konkurransefordel og kvalifikasjonskrav i stadig flere anbudsrunder.

Markedsføring:
Mulighet for å benytte Miljøfyrtårn logo i markedsføringen av virksomheten. For regler, se internettsidene.

Oppfyllelse av lovpålagte krav:
f.eks. Regnskapslovens og Miljøinformasjonslovens krav.

Godt grunnlag:
Godt utgangspunkt for andre typer sertifisering som ISO 14001 og EMAS.

Hvordan blir vi Miljøfyrtårn?

1. Virksomheten kontakter en Miljøfyrtårn-konsulent. Se liste over konsulenter fordelt på kommuner og fylker på www.miljofytarn.no ( Konsulent i Østfold: www.hms-miljo.no )

2. Virksomheten etablerer en miljøgruppe som sammen med konsulenten lager en miljøanalyse med følgende tema: internkontroll/HMS, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp og materialbruk, avfalls- og utslippshåndtering,
og transport.

3. Basert på miljøanalysen utarbeides en handlingsplan med tiltak som må iverksettes for å oppfylle det generelle bransjekravet, og ett eller flere relevante bransjekrav.

4. Når tiltakene er iverksatt og virksomheten oppfyller bransjekravene, godkjennes den av en kommunal sertifisør.

5. Sertifisøren registrerer sertifiseringen hos Stiftelsen Miljøfyrtårn.

6. Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer sertifisørrapporten og ekspederer Miljøfyrtårn-sertifikatet, som sendes til sertifisør for signering.

7. Ordfører eller annen kommunal representant deler ut sertifikatet til virksomheten. Virksomheten bør benytte muligheten til å få positiv omtale i lokale medier.

8. Sertifikatet er gyldig i tre år, og innen utløpet må virksomheten sørge for resertifisering.