Retur til hovedsiden

fredag 27. mai 2011

Ny milepæl for Miljøfyrtårn

Vi nærmer oss raskt 3000 private og offentlige virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn. Virksomhetene representerer 72 ulike bransjer og er spredt over hele landet. .

Kommune Norge har også en økning i antall sertifikater, men ligger noe etter det private næringslivet.
– Mer enn 250 kommuner har vedtatt å legge til rette for Miljøfyrtårnsertifisering, og her er det et stort potensiale, sier Morten Elieson, Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Både de private og offentlige virksomhetene ser resultater av sertifiseringen. Reduserte kostnader ved lavere energibruk og bedre arbeidsmiljø er viktig for alle typer virksomheter. I tillegg får virksomhetene bedre omdømme og miljøbevisstheten øker blant de ansatte.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har et mål om 10 000 sertifikat i løpet av 2015.– Sammen med myndigheter, kommuner og næringsliv skal vi greie å gjøre Norge enda bedre på miljø, avslutter daglig leder Morten Leuch Elieson.

torsdag 19. mai 2011

Politiske fylkes- og lokalpartier blir Miljøfyrtårn

Nå har politiske partier begynt å vise sitt miljøengasjement, ved å miljøsertifisere sine lokal- og fylkeslag som Miljøfyrtårn.

Først ute er Rogaland Ap og Stavanger Ap, kan P5 melde om!

torsdag 5. mai 2011

Miljøvennlig friluftsliv

Den Norske Turistforeningen setter Fornybart Friluftsliv på agendaen!

Den Norske Turistforening (DNT)
På DNTs landsmøte i 2010 ble det gjort et prinsippielt viktig vedtak. DNT skulle utarbeide en strategisk plattform for DNTs engasjement innen miljøspørsmål i lys av de globale miljøutfordringene.

Med mer enn 470 hytter og over 240.000 medlemmer er DNT en stor aktør i overnattingsbransjen i Norge. Og da er det selvsagt umulig å drive en slik organisasjon uten å ha noe form for klimautslipp. Derfor har nå DNT utarbeidet et utkast til klimastrategi som skal gjennomgås på årets landsmøte i Geiranger i begynnelsen av juni.

Noen av spørsmålene er om friluftsliv skal gå på bekostning av klimautslipp, skal komfort og kvalitet på hyttene reduseres for å redusere enrgibruk? Skal man søke alternative og fornybare energikilder? Hva med bevisstgjøring av medlemmene, både ved fornuftig bruk av energi, men også andre miljøtiltak som kildesortering o.l.

DNT ønsker forslag og tilbakemeldinger fra deg! Les mer om hvordan på DNTs klimablogg.

torsdag 31. mars 2011

Topp 15 Miljøfyrtårnkommuner

Statistikken 15 på topp fra mars er klar. Begge listene regner kun gyldige sertifikater. Pr. 14. mars 2011 var det 2865 gyldige sertifikater på landsbasis.

Totalt
Gjelder pr. 14.03.2011

Nr. Kommune Ant. sert. feb 11
1 Oslo 604 (1)
2 Trondheim 191 (2)
3 Kristiansand 138 (3)
4 Bergen 127 (5=)
= Drammen 127 (4)
6 Tromsø 123 (5=)
7 Stavanger 82 (7)
8 Bodø 67 (8)
9 Fredrikstad 61 (9)
10 Sandnes  53 (10=)
11 Larvik 51 (10=)
12 Bærum 42 (12)
13 Arendal 37 (13)
14 Tønsberg 35 (14)
15 Nedre Eiker 32 (15)

Folketall
Gjelder pr. 14.03.2011

Nr. Kommune Ant. sert. feb 11
1 Namsskogan 4 (1)
2 Bykle 3 (2)
3 Overhalla 10 (4)
4 Hol 11 (3)
5 Orkdal 25 (5)
6 Drammen 127 (6)
7 Sel 12 (7)
8 Leikanger 4 (8)
9 Tromsø 123 (9)
10 Gol 8 (ny)
11 Vefsn 23 (11)
12 Kristiansand 138 (12)
13 Tingvoll 5 (13)
14 Vågå 6 (14)
15 Haram 14 (15)

Fredrikstad er eneste kommune som er representert på lista. Her har de resterende Østfoldkommunene en jobb og gjøre!

fredag 18. mars 2011

Plastgjenvinning i Sarpsborg

Plastemballasje skylles hvis den er skitten. Bruk kaldt vann, og la det tørke før plasten legges til sortering.
Hvis det kreves mer for å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet




Dette er plastemballasje:


blomsterpotter i plast
isopor
kaffeposer
plastbeger
plastbokser
plastemballasje
plastfilm
plastflasker og plastkanner uten kork plastfolie
plastkorker
plastposer
potetgullposer
sjampoflasker
sjokoladeemballasje i plast

Skill eventuelle korker fra flasker, dersom både kork og flaske er av plast kastes begge som plastemballasje. Skyll emballasjen i kaldt vann og la den tørke, før avfallet kastes.

Dette er ikke plastavfall:

gummi
hagemøbler
kleshengere
lego
oljekanner (tomme)
plastleker
plexiglass
suppeposer
tusjer 

Tomme oljekanner skal kastes som farlig avfall, ellers skal alle disse produktene skal kastes i restavfallet.

Plasten hentes inn hjemme hos husholdningsabonnentene. Sjekke kildesorteringskalenderen for å finne hvilken uke de ulike avfallstypene hentes.

Plasten som utsorteres sendes til Plastretur, hvor den sorteres i to kvaliteter. Plasten med best kvalitet materialgjenvinnes til nye plastprodukter, mens resten energigjenvinnes. Produkter produsert av gjenvunnet plast er eksempelvis paller, møbler, sekker, fleece-gensere og luer, lette ryggsekker og kontorstoler.

Mer på Sarpsborg kommunes hjemmesider

fredag 11. mars 2011

Bilforhandlere sertifiseres som Miljøfyrtårn

Ved utgangen av 2010 er tre av Bertel O. Steen sine bilforhandlere sertifiserte som Miljøfyrtårn, og ytterligere fem er i gang med prosesser som leder fram til miljøsertifisering.

- En miljøstrategi ble vedtatt våren 2010 og skal gi konsernet en tydelig miljøprofil, vise våre ambisjoner og at vi forplikter oss i det videre arbeidet, forteller Henning Larsen Miljøsjef i Bertel O. Steen. Allerede i 2002 ble noen av våre forhandlere miljøfyrtårnsertifisert, men det er først nå vi har systematisert arbeidet og utarbeidet en overordnet strategi for arbeidet, forteller Larsen videre.

Miljøprogram for forhandlere
Det er etablert et program for det videre miljøarbeidet under fellesnavnet BOS MiljøSmart. Programmet består av tre steg avhengig av hvilket nivå virksomheten ønsker å gå for. Steg 1 handler om å skape bevisstgjøring hos den enkelte forhandler, mens steg 2 og 3 ender i enten Miljøfyrtårn eller ISO 14001 sertifisering.

torsdag 17. februar 2011

Resertifisering som Miljøfyrtårn

Express Tekstilservice AS i Fredrikstad skal i dag resertifiseres for 3 nye år som Miljøfyrtårn.















Det er nå 3 år siden Express Tekstilservice AS sertifiserte seg som Miljøfyrtårn. Bedriften er et industrivaskeri, som også driver med utleie av entrematter og mopper, samt vask av arbeidstøy for bedrifter. Dette var den aller første bedriften jeg jobbet med for Miljøfyrtårnsertifisering. Prosessen den gangen ble gjennomført i expressfart, og bedriften ble sertifisert to måneder etter oppstart.

I løpet av disse tre årene har bedriften gjennomført en rekke energibesparende tiltak, og hatt et stort fokus på miljøtiltak. Noen av de største tiltakene er etterisolering av hele bygget og innstallering av varmepumper.

I dag er det derfor med spenning vi ser frem mot resertifisering. Dette blir på mange måter en slags eksamen etter tre år med sertifisering. En rekke av kravene er også endret siden den gangen.

Jeg vil overvære resertifiseringen, og gleder meg!

tirsdag 15. februar 2011

Ikke alle kommuner er med i Miljøfyrtårnordningen

Næringslivet er avhengig av at hjemkommunen er med i Miljøfyrtårnordningen!
Bilde: Utdeling av miljøsertifikat til Express Tekstilservice AS i Fredrikstad 

Det er fortsatt en rekke kommuner som ikke har gått med i Miljøfyrtårnordningen. Dette kan fort gi næringslivet i disse kommunene et konkurransehandikapp. Stadig flere anbud som legges ut, krever at man har en form for miljøsertifisering. Og da står bedrifter i kommuner som ikke kan tilby Miljøfyrtårnsertifisering i realiteten utenfor konkurransen!

For mange bedrifter er Miljøfyrtårn det eneste reelle alternativet til en miljøsertifisering. Både EMAS og ISO14001 er systemer som krever store ressurser både fra ansatte og økonomi. Da er den nasjonale ordningen Miljøfyrtårn det eneste alternativet som gjenstår. Men dette krever som sagt at hjemkommunen blir med i ordningen. For kommuner som ønsker å være med i ordnigen kreves det veldig lite midler, men kommunen må knytte til seg en sertifisør. Kommunen kan også få forslag til ferdig saksfremlegg ved å henvende seg til Stiftelsen Miljøfyrtårn, og dermed spare administrasjonen for mye jobb for å legge dette frem politisk.

I mitt fylke Østfold er det nå tre kommuner som ikke tilbyr sine bedrifter denne muligheten for miljøsertifisering. Disse kommunene er Rygge, Hvaler og Hobøl. Vi får håpe disse setter dette på dagsordenen snarest mulig, slik at bedrifter som ønsker miljøsertifisering kan starte denne prosessen.

onsdag 9. februar 2011

Miljøfyrtårn er en suksesshistorie

Konferansen ble holdt i Turku i Finland i månedsskiftet. Miljøfyrtårn ble her presentert som en norsk suksesshistorie.

I sitt forord fremhever Miljøvernminister Erik Solheim Miljøfyrtårn som et godt eksempel på at bedrifter og offentlige virksomheter kan oppnå resultater gjennom sertifiseringen.Særlig Nedre Eiker fremheves, med deres bruk av interne konsulenter for å nå kravene i sertifiseringen.Konferansen fikk også presentert en rekke suksesshistorier på hvordan lokalsamfunn inspirerer til bærekraftig utvikling.

Les mer her

torsdag 27. januar 2011

Flere anbud krever nå miljøsertifisering

Som Miljøfyrtårnkonsulent har jeg merket stor pågang fra bedrifter, som har får krav på seg i anbudsrunder om at de må/bør være miljøsertifiserte. Og der det står bør, foretrekkes leverandører som er sertifiserte!

Dette gjelder særlig bedrifter som har det offentlige som kunder, men også mange private bedrifter har begynt å kreve dette. Og jo flere bedrifter som sertifiserer seg, jo større blir dette kravet.

Jeg arbeider for tiden med to bedrifter som har fått kravet fra kommunen de leverer varer og tjenester til. I tillegg har jeg hatt flere henvendelser fra bedrifter som ligger utenfor mitt geografiske arbeidsområde.

Jeg tror at dette bare blir mer og mer aktuellt, og at bedrifter som nå gjennomfører prosessen vil ligge et hestehode foran. Stiftelsen Miljøfyrtårn utarbeider i disse dager nye krav til flere bransjer. De nye kravene skal være på plass innen 02.01.2012, men det anbefales at de innarbeides før dette. Miljøfyrtårn er den nasjonale miljøsertifiseringsordningen, som du kan finne mer info om her.

onsdag 19. januar 2011

Brukervennlighet og gjenbruk av offentlig IT

Fem offentlige it-løsninger får status som nasjonale felleskomponenter.

Felleskomponenter skal være deler av felles it-løsninger som kan gjenbrukes i flere andre it-løsninger i offentlig sektor, og skal utgjøre et grunnlag for at offentlige virksomheter skal kunne utvikle elektroniske tjenester for innbyggerne og næringslivet.
Tjenestene som det er størst behov for og som er mest sentrale for å oppnå de politiske målsettingene om brukerfokus og effektiv forvalting, får status som nasjonale felleskomponenter, heter det i en pressemelding fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Fem felleskomponenter

Difi anbefaler at de nasjonale felleskomponentene blir:
- Enhetsregisteret (grunndata om virksomheter)
- Folkeregisteret (grunndata om personer)
- Matrikkelen (grunndata om eiendommer)
- Altinn (-komponentene)
- Felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor (Minid)

Disse felleskomponentene eller ”byggeklossene” på it-området er det særlig viktig at det offentlige samordner seg om å utvikle og forvalte godt og riktig. Det kan gi oss bedre kvalitet, lavere it-kostnader og en mer effektiv offentlig forvaltning, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.

Samordning av offentlig IT-byråkrati gir tidsbesparelser for bedrifter og privatpersoner, som igjen på sikt gir en miljøgevinst.

Les mer om saken på Computerworld

tirsdag 18. januar 2011

Miljøfyrtårnkommuner oppnår svært gode resultater


Nasjonal Miljøsertifisering


Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best
av alle er Oslo, hvor hele 350 kommunale virksomheter allerede er sertifisert som Miljøfyrtårn. I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Mange norske kommuner er fortsatt bare i startgropa med å miljøsertifisere egne virksomheter. Det går ut over både miljøet og lommeboka. Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best av alle er Oslo, hvor hele 350 virksomheter allerede er sertifisert som miljøfyrtårn.

I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Av landets 430 kommuner er det likevel bare 82 kommuner som har sertifisert en eller flere av sine egne virksomheter som miljøfyrtårn.

Per Bjørnar Knudsen er rådgiver i KS, som er representert i Stiftelsen Miljøfyrtårns styre.
– Jeg tror utrolig mange av kommunene kommer til å ta i bruk ordningen fram mot 2015. Mange kommuner er i startgropa, og retningen er helt klar. Det er også et økende trykk på kommunene for å få dem til å feie
for egen dør og sertifisere egne virksomheter, sier han.

Mads B. Nakkerud er seniorrådgiver i Stiftelsen Idébanken, som arbeider for å fremme en bærekraftig utvikling. Han er ikke fullt så positiv som Knudsen.
– I mange norske kommuner trenger de definitivt et større politisk «trøkk». Virksomheter og privatpersoner som lokalt prøver å få til noe, får altfor lite drahjelp av sine politikere, sier Nakkerud.

tirsdag 11. januar 2011

261 kommuner har egen energi- og klimaplan

261 norske kommuner har nå utarbeidet energi- og klimaplaner, mens 167 kommuner har gjort vedtak om å gjøre det, ifølge tall fra Enova

Den praktiske gjennomføringen av arbeidet i kommunene er kommet lengst når det gjelder bygninger. Kommunesektoren er eier av totalt 30 millioner kvadratmeter med bygg i Norge, og den gjennomsnittlige energibruken i kommunale og fylkeskommunale bygg er mellom 8 og 9 TWh i året.

Flere pilotprosjekter har vist et sparepotensial på minst 15 prosent. Med normal energipris vil det medføre i underkant av 1 milliard kroner i årlige innsparinger.

Les mer om saken på VG.

torsdag 6. januar 2011

Miljøvennlige reiselivsbedrifter

Her kan du reise miljøvennlig i Norge


I dag lanserte Innovasjon Norge knappen «Green TTravel» på Norges offisielle turistnettside, Visitnorway.com. Den skal gjøre det lettere å velge grønt på norgesferien. På nettsiden listes alle reiselivsbedrifter med en eller flere former for miljøsertifissering/miljømerking. Bedriftene har minst ett av miljømerkene Svanen, Blått flagg, Miljøfyrtårn, Norsk økoturisme og ISO 14001.

Se hele listen her.

Nettbrett-kommune er miljøvennlig

Papirløse møter med nettbrett skal skåne budsjettet og miljøet i Stavanger. Først skal formannskapet brenne sine ark i et pilotprosjekt, så kan de andre politiske utvalgene stå for tur om dette blir en suksess.















BOOKEEN Cybook Orizon

Notering på nettbrett

Kommunen er villig til å legge 1,4 millioner kroner på bordet for å få mellom 150 og 200 personer til å kaste papirene og kun ty til skjermene. De folkevalgte skal kunne laste ned dokumentene til disse brettene og enkelt gjøre håndskrevne notater med penn på skjermen. Ipad, med sin kapasitive berøringsskjerm, er ikke aktuell i denne forbindelse. 

Spare penger og miljø

Tavle-pc-er brukes i andre kommuner med hell. For Stavanger er langt fra alene om å ønske seg mindre papir. En rekke andre kommuner har den siste tiden kastet seg på den papirløse bølgen. En av foregangskommunene har vært Bergen, og det er denne kommunen Stavanger vil sammenlikne seg med i arbeidet. Målsetningen er å gjøre det mer effektivt for de folkevalgte, med tilgang til alle dokumenter elektronisk. Dessuten ønsker man også en gevinst på å effektivisere arbeidsprosesser, besparelser på papirforbruket og skåne miljøet.