Retur til hovedsiden

torsdag 27. januar 2011

Flere anbud krever nå miljøsertifisering

Som Miljøfyrtårnkonsulent har jeg merket stor pågang fra bedrifter, som har får krav på seg i anbudsrunder om at de må/bør være miljøsertifiserte. Og der det står bør, foretrekkes leverandører som er sertifiserte!

Dette gjelder særlig bedrifter som har det offentlige som kunder, men også mange private bedrifter har begynt å kreve dette. Og jo flere bedrifter som sertifiserer seg, jo større blir dette kravet.

Jeg arbeider for tiden med to bedrifter som har fått kravet fra kommunen de leverer varer og tjenester til. I tillegg har jeg hatt flere henvendelser fra bedrifter som ligger utenfor mitt geografiske arbeidsområde.

Jeg tror at dette bare blir mer og mer aktuellt, og at bedrifter som nå gjennomfører prosessen vil ligge et hestehode foran. Stiftelsen Miljøfyrtårn utarbeider i disse dager nye krav til flere bransjer. De nye kravene skal være på plass innen 02.01.2012, men det anbefales at de innarbeides før dette. Miljøfyrtårn er den nasjonale miljøsertifiseringsordningen, som du kan finne mer info om her.

onsdag 19. januar 2011

Brukervennlighet og gjenbruk av offentlig IT

Fem offentlige it-løsninger får status som nasjonale felleskomponenter.

Felleskomponenter skal være deler av felles it-løsninger som kan gjenbrukes i flere andre it-løsninger i offentlig sektor, og skal utgjøre et grunnlag for at offentlige virksomheter skal kunne utvikle elektroniske tjenester for innbyggerne og næringslivet.
Tjenestene som det er størst behov for og som er mest sentrale for å oppnå de politiske målsettingene om brukerfokus og effektiv forvalting, får status som nasjonale felleskomponenter, heter det i en pressemelding fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Fem felleskomponenter

Difi anbefaler at de nasjonale felleskomponentene blir:
- Enhetsregisteret (grunndata om virksomheter)
- Folkeregisteret (grunndata om personer)
- Matrikkelen (grunndata om eiendommer)
- Altinn (-komponentene)
- Felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor (Minid)

Disse felleskomponentene eller ”byggeklossene” på it-området er det særlig viktig at det offentlige samordner seg om å utvikle og forvalte godt og riktig. Det kan gi oss bedre kvalitet, lavere it-kostnader og en mer effektiv offentlig forvaltning, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.

Samordning av offentlig IT-byråkrati gir tidsbesparelser for bedrifter og privatpersoner, som igjen på sikt gir en miljøgevinst.

Les mer om saken på Computerworld

tirsdag 18. januar 2011

Miljøfyrtårnkommuner oppnår svært gode resultater


Nasjonal Miljøsertifisering


Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best
av alle er Oslo, hvor hele 350 kommunale virksomheter allerede er sertifisert som Miljøfyrtårn. I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Mange norske kommuner er fortsatt bare i startgropa med å miljøsertifisere egne virksomheter. Det går ut over både miljøet og lommeboka. Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best av alle er Oslo, hvor hele 350 virksomheter allerede er sertifisert som miljøfyrtårn.

I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Av landets 430 kommuner er det likevel bare 82 kommuner som har sertifisert en eller flere av sine egne virksomheter som miljøfyrtårn.

Per Bjørnar Knudsen er rådgiver i KS, som er representert i Stiftelsen Miljøfyrtårns styre.
– Jeg tror utrolig mange av kommunene kommer til å ta i bruk ordningen fram mot 2015. Mange kommuner er i startgropa, og retningen er helt klar. Det er også et økende trykk på kommunene for å få dem til å feie
for egen dør og sertifisere egne virksomheter, sier han.

Mads B. Nakkerud er seniorrådgiver i Stiftelsen Idébanken, som arbeider for å fremme en bærekraftig utvikling. Han er ikke fullt så positiv som Knudsen.
– I mange norske kommuner trenger de definitivt et større politisk «trøkk». Virksomheter og privatpersoner som lokalt prøver å få til noe, får altfor lite drahjelp av sine politikere, sier Nakkerud.

tirsdag 11. januar 2011

261 kommuner har egen energi- og klimaplan

261 norske kommuner har nå utarbeidet energi- og klimaplaner, mens 167 kommuner har gjort vedtak om å gjøre det, ifølge tall fra Enova

Den praktiske gjennomføringen av arbeidet i kommunene er kommet lengst når det gjelder bygninger. Kommunesektoren er eier av totalt 30 millioner kvadratmeter med bygg i Norge, og den gjennomsnittlige energibruken i kommunale og fylkeskommunale bygg er mellom 8 og 9 TWh i året.

Flere pilotprosjekter har vist et sparepotensial på minst 15 prosent. Med normal energipris vil det medføre i underkant av 1 milliard kroner i årlige innsparinger.

Les mer om saken på VG.

torsdag 6. januar 2011

Miljøvennlige reiselivsbedrifter

Her kan du reise miljøvennlig i Norge


I dag lanserte Innovasjon Norge knappen «Green TTravel» på Norges offisielle turistnettside, Visitnorway.com. Den skal gjøre det lettere å velge grønt på norgesferien. På nettsiden listes alle reiselivsbedrifter med en eller flere former for miljøsertifissering/miljømerking. Bedriftene har minst ett av miljømerkene Svanen, Blått flagg, Miljøfyrtårn, Norsk økoturisme og ISO 14001.

Se hele listen her.

Nettbrett-kommune er miljøvennlig

Papirløse møter med nettbrett skal skåne budsjettet og miljøet i Stavanger. Først skal formannskapet brenne sine ark i et pilotprosjekt, så kan de andre politiske utvalgene stå for tur om dette blir en suksess.















BOOKEEN Cybook Orizon

Notering på nettbrett

Kommunen er villig til å legge 1,4 millioner kroner på bordet for å få mellom 150 og 200 personer til å kaste papirene og kun ty til skjermene. De folkevalgte skal kunne laste ned dokumentene til disse brettene og enkelt gjøre håndskrevne notater med penn på skjermen. Ipad, med sin kapasitive berøringsskjerm, er ikke aktuell i denne forbindelse. 

Spare penger og miljø

Tavle-pc-er brukes i andre kommuner med hell. For Stavanger er langt fra alene om å ønske seg mindre papir. En rekke andre kommuner har den siste tiden kastet seg på den papirløse bølgen. En av foregangskommunene har vært Bergen, og det er denne kommunen Stavanger vil sammenlikne seg med i arbeidet. Målsetningen er å gjøre det mer effektivt for de folkevalgte, med tilgang til alle dokumenter elektronisk. Dessuten ønsker man også en gevinst på å effektivisere arbeidsprosesser, besparelser på papirforbruket og skåne miljøet.