Retur til hovedsiden

torsdag 29. juli 2010

Prioriterer kvalitet, nedprioriterer miljø, ved kjøp av elektronikk

Nordmenn har fått andre prioriteter enn miljø når de handler elektronikk.

Vi blir mer kvalitetsbevisste, betaler gjerne for det og bryr oss mindre om miljøet. Det viser en undersøkelse av nordiske forbrukervaner innenfor elektrobransjen utført av Elkjøp og Carat. Mens 13 prosent av norske forbrukere mente miljø var en viktig faktor i deres kjøpsvaner av hvitevarer i 2008, har tallet gått ned til åtte prosent i 2009.

Men samtidig fører økt kvalitet til lengre levetid på produktet og mindre behov for å bytte dem ut, og gjør at man reduserer et bruk og kast-forhold. Slikt gagner miljøet.

Men problemet er at det er et økende forbruk av produkter som inneholder mer og mer miljøgifter. Målet må derfor være å få bevisste forbrukere både i forhold til energi og innhold av miljøgifter!
.

tirsdag 27. juli 2010

Slutt på fylkeskommunal støtte til Miljøfyrtårn

Ordning med støtte til virksomheter opphørte 10. juni.

Fylkeskommunens internettportal
Østfold fylkeskommune har i flere år dekket opp til 50% av utgiftene til miljøfyrtårnkonsuleter når virksomheter har bestemt seg for sertifisering. dette har vært en positiv ordning, som har vært med på å legge terskelen lavt også for mindre bedrifter med begrensede midler.

Dessverre opphørte ordningen 10. juni 2010.

fredag 23. juli 2010

CO2-kutt på 38.000 tonn med riktig lufttrykk i dekkene

Med riktig dekktrykk kan de årlige CO2-utslippene bli kuttet med 38 000 tonn, samtidig som utgiftene kan gå ned med 184 millioner kroner, ifølge utregninger gjort av Statoil og Transportøkonomisk institutt.

Riktig lufttrykk i dekkene er miljøvennlig og økonomisk. Foto: SCANPIX

Å fylle luft er gratis, og en enkel måte å skåne klimaet på samtidig som man sparer penger. Dersom alle kjører med riktig dekktrykk vil CO2-effekten bli betydelig, sier kommunikasjonsrådgiver Julie Hæhre i Statoil Norge i en pressemelding.

Beregningene viser at det å kjøre med for lite luft i dekkene koster en bileier 320 kroner i året. Samtidig øker bilens utslipp av CO2 med mellom 60 og 80 kilo årlig, avhengig av om bilen kjører på diesel eller bensin.


I regnestykket er det lagt til grunn at norske bilførere er like slurvete med å fylle luft i dekkene som det svenskene er. En undersøkelse fra Sverige viser at rundt 27 prosent av bilistene kjører med for lite luft i dekkene.


fredag 16. juli 2010

Vi er dårlige på mobilretur

Millioner av gamle mobiltelefoner ligger hjemme i skuffer og skap her i Norge!

http://www.snl.no/system/images/.bilde/mobiltelefon_%25E2%2580%2593_1_2.jpg

I løpet av de første månedene i år ble det importert 650.000 mobiltelefoner. Dette tilsvarer 172 tonn nye mobiltelefoner. Samtidig ble det kun innlevert 15.000 returmobiler.

De resterende telefonene havner ikke i søple, men ligger som regel i en skuff eller et skap hjemme hos folk.

Forhandlerne har her sviktet med tanke på å opplyse om returordningene som finnes for småelektronikk. Kanskje må man innføre en form for pantordning for innlevering av disse telefonene?

tirsdag 13. juli 2010

Kommune med ambisiøse miljømål

Drammen kommune har satt seg hårete mål. Samtlige bygg skal innen 2012 ha en fullverdig energi og miljøanalyse, mens byggmassen som allerede er omfattet av energieffektiviseringstiltak skal miljøfyrtårnsertifiseres innen utgangen av 2010. Samtidig tar Norges første og største passivhus ungdomsskole Marienlyst og passivhusbarnehagen Fjell i mot de første kullene høsten 2010. Alt skjer i Drammen kommune.

Les mer om målene på Enovas sider!

torsdag 1. juli 2010

Sertifisering gir pluss

Av årets private virksomheter, er drøye 27 prosent allerede miljøsertifisert (Miljøfyrtårn-, ISO 14001- eller EMAS-sertifisering), alternativt tilbyr de Svane- eller Blomstmerkede produkter eller tjenester. Av de resterende, har bare 13 prosent (12,8) planer om å miljøsertifisere virksomheten i løpet av 2010, og bare 3,7 prosent sier de vil Svane- eller Blomstmerke produkter eller tjenester. Svarene matcher fjorårets Miljøbarometer godt. Da svarte 12 prosent av de private virksomhetene at de ville miljøsertifisere virksomheten, og bare 3,5 prosent hadde planer om å svane- eller blomstemerke produktene sine i løpet av 2009.


Mange av de som er sertifisert eller som tilbyr Svane- eller Blomstmerkede produkter og tjenester har tydeligvis svært positive erfaringer. Når de spørres om hva som er det viktigste virksomheten har oppnådd ved miljøsertifisering eller miljømerking av produkter, nevnes blant annet at miljømerking av produkter og tjenester er en absolutt fordel i forhold til kundene. Noen påpeker på at det gir flere kunder og mange har opplevd at det er avgjørende for at kunden skal velge deres produkter. Noen mener dessuten at det er blitt en forutsetning for å være med i anbudsrunder. Andre nevner at sertifisering øker virksomhetens renommé, både eksternt og internt, og at sertifiseringen øker miljøbevisstheten blant ansatte. Det rapporteres dessuten om kraftig reduksjon i forbruk av energi og reduserte CO2-utslipp, samt økt innsamlingsgrad av avfall.
11 prosent av de offentlige virksomhetene er allerede miljøsertifisert, og 14 prosent av de resterende har planer om å bli sertifisert i løpet av året. Også offentlige virksomheter rapporterer om positive effekter av miljøsertifisering, blant annet bedre inneklima, bedre avfallssortering og mer bevissthet blant ansatte og brukere, for eksempel lærere og elever på sertifiserte skoler.

Et stort flertall, 68,2 prosent av de private virksomhetene og 66,8 av de offentlige virksomhetene tror de kan redusere kostnader ved å gjennomføre interne miljøtiltak. Bare en tredel, 32,5 prosent, av de private virksomhetene tror imidlertid at de får flere kunder, hvis virksomheten miljøsertifiseres. Omtrent like mange, 34,4 prosent, tror miljømerkede produkter og tjenester gir flere kunder.

Kilde: Miljøindex