Hvor mye overtid kan du jobbe

Ni av ti nordmenn jobber jevnlig overtid, men det er klare grenser for hvor mye du kan pålegges av sjefen – og for hvor mye du kan jobbe.

Topper i produksjonen/arbeidsmengde
Man kan ikke kreve overtid av de ansatte for å «ta unna» forventede topper i produksjonen/arbeidsmengde. Hvis noen lyser ut en stilling hvor de forutser et stort behov for overtidsarbeid går det jo stikk i strid med lovverket. Kan arbeidsgiver forutse behovet, er det i virkeligheten ikke uforutsett. Det er et krav om et særlig og tidsbegrenset behov, altså en akutt og uforutsett situasjon, for å benytte overtidsarbeid.

Akutt og uforutsett
Ved akutte og uforutsette situasjoner er det er fullt lovlig å kreve av de ansatte at de jobber overtid, så sant dette ikke er til betydelig ulempe for arbeidstaker. I en akutt situasjon kan en pålegge overtid inntil ti timer på en uke. Overtiden kan likevel ikke overstige 25 timer til sammen over fire sammenhengende uker, og heller ikke mer enn 200 timer til sammen gjennom et helt år.

At noen ønsker å jobbe mer enn det som er lov, gjør det likevel ikke mer lovlig. Overtid må ikke benyttes uten særlig og tidsavgrenset behov eller utover grensene i loven.

Overtidreglene
Overtidsarbeide kan normalt ikke overstige:

• 10 timer på en uke
• 25 timer til sammen over 4 sammenhengende uker
• 200 timer til sammen over 52 sammenhengende uker
  

Med tariffavtale og avtale med de tillitsvalgte kan disse grensene økes til:

• 15 timer på en uke
• 40 timer til sammen over 4 sammenhengende uker
• 300 timer til sammen over 52 sammenhengende uker

Med spesialtillatelse fra Arbeidstilsynet øker grensene for overtid til:

• 20 timer på en uke
• 200 timer til sammen over 26 sammenhengende uker

Alt overtidsarbeid ut over de laveste grensene må i alle tilfelle også være frivillig for den enkelte arbeidstaker.

Kilde: Arbeidsmiljøloven §10-6

HMS- og Miljøfaglig kompetanse mer etterspurt

Stadig flere bedrifter ansetter medarbeidere med HMS- og miljøfaglig kompetanse. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor.


Hele 41 prosent av lederne i olje- og gassbransjen vil rekruttere ”grønne” medarbeidere i nær fremtid, mens 35 prosent i bygg- og anleggsbransjen sier dette er aktuelt.

HMS og miljøplanlegging mest populært

Ser vi på hvilken type miljøfaglig kompetanse bedriftene trenger de neste 1-2 årene, er det HMS som særlig skiller seg ut, med 58 prosent av svarene. Deretter kommer miljøplanlegging som det nest største området, med 30 prosent.

Hele oversikten finnes her:

HMS	58 %
Miljøplanlegging	30 %
Sertifiseringer (ISO, BREEAM, EMEAS)	27 %
Energiforvaltning	24 %
Forurensing/miljøkonsekvensanalyse	20 %
Avfallshåndtering	19 %
Klimatilpassing	15 %
Livssyklusanalyser (LCA)	10 %
Carbon Footprint Analysis (CFA)	4 %
Annet	9 %

Konkurransefortrinn

Undersøkelsen kartlegger også hva som er årsaken til at bedriftene vil rekruttere medarbeidere med denne type kompetanse. 45 prosent svarer at bedriftens strategi for samfunnsansvar krever det, mens 32 prosent mener det vil gi bedriften et konkurransefortrinn.

Særlig i privat sektor er dette viktig. I denne sektoren er det også mange som mener at en slik satsing bidrar til å øke inntjeningen og kutte kostnader for bedriften.

Her er oversikten over virksomhetenes motiv for å rekruttere grønne medarbeidere:

Bedriftens strategi for samfunnsansvar krever det	45 %
Det vil gi oss et konkurransefortrinn	32 %
Vi har alltid hatt løpende behov for denne type arbeidskraft	30 %
Grønne tiltak er en trend vi ønsker å følge	27 %
Det vil bidra til å øke inntjeningen / kutte kostnader for bedriften	26 %
Miljøpolicyen i bedriften krever det	22 %
Omlegging i bedriften skaper behov for denne type kompetanse	11 %
Annet	3 %

Kilde: ledernett.no

HMS - viktig ved omdømmebygging i bedriften

De fleste bedrifter er opptatt av å bygge et godt omdømme rundt sin virksomhet, og betaler gjerne store summer til eksterne konsulenter for å bygge dette opp. Men det er viktig at bedriftseiere/ledere også tar enkelte grep selv.

Alle bedrifter i Norge er pålagt å ha systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid - dette i følge Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Men her syndes det stort i mange bedrifter, og det finnes ofte ikke noe som helst dokumentasjon på at bedriften har dette på plass.

Jeg påstår derfor at første steg i å bygge opp omdømme i en bedrift, er å få dette på plass!

Et godt HMS-arbeide er som regel også en direkte årsak til å få fornøyde medarbeidere i bedriften. Å ha fornøyde medarbeidere som skryter av sin egen arbeidsplass, er gull verdt for omdømmet - det blir alltid lagt merke til, og ordet sprer seg: "I den bedriften er det flott å jobbe"

Det finnes knapt noe så drepende for en bedrifts omdømme, som å bli hengt ut i media i forbindelse med ulykker og katastrofer. Viser det seg i tillegg at ledelsen har neglisjert lover og forskrifter, for bedriften en ekstra knekk. Derfor er det viktig å kunne vise til at alle lover, regler og påbud er fulgt - gjennom systematisk dokumentasjon. Har man ikke dette på plass, kommer de negative oppslagene!

(bilde er illustrasjon, og har ikke noe med artikkel å gjøre)

I tillegg er det rom for at ledelsen (styreleder, daglig leder) kan straffeforfølges etter ulykker, når ikke lovpålagte krav er fulgt opp, og dokumentert. Og igjen må man påregne at media er på plass for å dekke opp disse negative "begivenhetene".

Er det nå en gang slik at din bedrift ønsker å jobbe med omdømmet, er HMS og Miljø et par områder som det er viktig å få på plass først! Det er på disse områdene det er størst sjanse for at alt dere har bygget opp, kan rase sammen igjen! Da er alle penger og ressurser som er lagt ned, til ingen nytte! Sannsynligheten for at din bedrift vil oppleve en ulykke, er stor - men utfallet og etterspillet av en slik hendelse, er opp til deg som leder!

Du kan lese mer om systematisk HMS-arbeide på våre nettsider: www.hms-miljo.no

Stor mangel på systematisk HMS-arbeid i norske bedrifter

GROVE LOVBRUDD: 14.200 arbeidsplasser fikk besøk av Arbeidstilsynet i fjor. Over halvparten fikk reaksjoner.

Det er mangel på systematisk HMS-arbeid som er den vanligste grunnen til
at Arbeidstilsynet er kommet med pålegg. Men også manglende
bedriftshelsetjeneste og brudd på regelverk for bruk av riktig
arbeidsutstyr er en vanlig årsak til pålegg. I tillegg er det avdekket
flere alvorlige brudd på forskriften om «tungt og ensformig arbeid».

Noe av forklaringen på at statistikken er så stygg er at Arbeidstilsynet
målretter tilsynene sine mot de virksomhetene der de vurderer at
risikoen er stor. Generelt regner Arbeidstilsynet med at mellom 10 og 20 prosent av
norske virksomheter ikke følger det nødvendige lovverket. Med andre ord
oppfører om lag 80-90 prosent av virksomhetene seg bra.

Kan gi bøter
Arbeidstilsynet får snart mulighet til å gi et såkalt «overtredelsesgebyr», en slags bot, på 10.000 kroner, i alvorlige tilfeller.

Hvordan kan en bedrift sikre seg?
Først og fremst er det viktig å kartlegge bedriftens systematiske HMS-arbeid (Internkontroll). Mange bedrifter mangler dette her, mens andre ikke følger opp eksisterende system.
Manglende dokumentasjon er en stor syndebukk i de fleste bedrifter. Her finnes det det mange gode verktøy for å gjøre bedriftens HMS-system tilgjengelig for alle ansatte. Bedrifter kan nå også bestille en HMS-sertifisering av sin bedrift, noe som vil kvalitetssikre at bedriften følger alle lovkrav innen systematisk HMS-arbeid - noe som også kan gi redusert forsikringspremie på yrkesskade i enkelte forsikringsselskaper.

For mindre bedrifter som ikke har ressurser til å ha egne ansatte på HMS, er det også mulighet for å "leie" inn kompetansen på fast basis eller pr. time.

Dette er lovbruddene:

• Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter: 3.940 brudd.
• Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste: 1.804 brudd.
• Tungt og ensformig arbeid: 1.512 brudd.
• Kjemikalieforskriften: 1.474 brudd.
• Bruk av arbeidsutstyr: 1.362 brudd.
• Hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (Bedriftshelsetjeneste): 1.119 brudd.
• Opplysninger til Arbeidstilsynet: 1.030 brudd.
• ID-kort: 862 brudd.
• Arbeidsgivers plikt til opplæring: 844 brudd.
• Krav om verneombud: 702 brudd.

(kilde:arbeidstilsynet)

Ny milepæl for Miljøfyrtårn

Vi nærmer oss raskt 3000 private og offentlige virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn. Virksomhetene representerer 72 ulike bransjer og er spredt over hele landet. .

Kommune Norge har også en økning i antall sertifikater, men ligger noe etter det private næringslivet.
– Mer enn 250 kommuner har vedtatt å legge til rette for Miljøfyrtårnsertifisering, og her er det et stort potensiale, sier Morten Elieson, Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Både de private og offentlige virksomhetene ser resultater av sertifiseringen. Reduserte kostnader ved lavere energibruk og bedre arbeidsmiljø er viktig for alle typer virksomheter. I tillegg får virksomhetene bedre omdømme og miljøbevisstheten øker blant de ansatte.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har et mål om 10 000 sertifikat i løpet av 2015.– Sammen med myndigheter, kommuner og næringsliv skal vi greie å gjøre Norge enda bedre på miljø, avslutter daglig leder Morten Leuch Elieson.

Politiske fylkes- og lokalpartier blir Miljøfyrtårn

Nå har politiske partier begynt å vise sitt miljøengasjement, ved å miljøsertifisere sine lokal- og fylkeslag som Miljøfyrtårn.

Først ute er Rogaland Ap og Stavanger Ap, kan P5 melde om!

Miljøvennlig friluftsliv

Den Norske Turistforeningen setter Fornybart Friluftsliv på agendaen!


På DNTs landsmøte i 2010 ble det gjort et prinsippielt viktig vedtak. DNT skulle utarbeide en strategisk plattform for DNTs engasjement innen miljøspørsmål i lys av de globale miljøutfordringene.

Med mer enn 470 hytter og over 240.000 medlemmer er DNT en stor aktør i overnattingsbransjen i Norge. Og da er det selvsagt umulig å drive en slik organisasjon uten å ha noe form for klimautslipp. Derfor har nå DNT utarbeidet et utkast til klimastrategi som skal gjennomgås på årets landsmøte i Geiranger i begynnelsen av juni.

Noen av spørsmålene er om friluftsliv skal gå på bekostning av klimautslipp, skal komfort og kvalitet på hyttene reduseres for å redusere enrgibruk? Skal man søke alternative og fornybare energikilder? Hva med bevisstgjøring av medlemmene, både ved fornuftig bruk av energi, men også andre miljøtiltak som kildesortering o.l.

DNT ønsker forslag og tilbakemeldinger fra deg! Les mer om hvordan på DNTs klimablogg.