Resertifisering som Miljøfyrtårn

Express Tekstilservice AS i Fredrikstad skal i dag resertifiseres for 3 nye år som Miljøfyrtårn.

Det er nå 3 år siden Express Tekstilservice AS sertifiserte seg som Miljøfyrtårn. Bedriften er et industrivaskeri, som også driver med utleie av entrematter og mopper, samt vask av arbeidstøy for bedrifter. Dette var den aller første bedriften jeg jobbet med for Miljøfyrtårnsertifisering. Prosessen den gangen ble gjennomført i expressfart, og bedriften ble sertifisert to måneder etter oppstart.

I løpet av disse tre årene har bedriften gjennomført en rekke energibesparende tiltak, og hatt et stort fokus på miljøtiltak. Noen av de største tiltakene er etterisolering av hele bygget og innstallering av varmepumper.

I dag er det derfor med spenning vi ser frem mot resertifisering. Dette blir på mange måter en slags eksamen etter tre år med sertifisering. En rekke av kravene er også endret siden den gangen.

Jeg vil overvære resertifiseringen, og gleder meg!

Ikke alle kommuner er med i Miljøfyrtårnordningen

Næringslivet er avhengig av at hjemkommunen er med i Miljøfyrtårnordningen!

Bilde: Utdeling av miljøsertifikat til Express Tekstilservice AS i Fredrikstad 

Det er fortsatt en rekke kommuner som ikke har gått med i Miljøfyrtårnordningen. Dette kan fort gi næringslivet i disse kommunene et konkurransehandikapp. Stadig flere anbud som legges ut, krever at man har en form for miljøsertifisering. Og da står bedrifter i kommuner som ikke kan tilby Miljøfyrtårnsertifisering i realiteten utenfor konkurransen!

For mange bedrifter er Miljøfyrtårn det eneste reelle alternativet til en miljøsertifisering. Både EMAS og ISO14001 er systemer som krever store ressurser både fra ansatte og økonomi. Da er den nasjonale ordningen Miljøfyrtårn det eneste alternativet som gjenstår. Men dette krever som sagt at hjemkommunen blir med i ordningen. For kommuner som ønsker å være med i ordnigen kreves det veldig lite midler, men kommunen må knytte til seg en sertifisør. Kommunen kan også få forslag til ferdig saksfremlegg ved å henvende seg til Stiftelsen Miljøfyrtårn, og dermed spare administrasjonen for mye jobb for å legge dette frem politisk.

I mitt fylke Østfold er det nå tre kommuner som ikke tilbyr sine bedrifter denne muligheten for miljøsertifisering. Disse kommunene er Rygge, Hvaler og Hobøl. Vi får håpe disse setter dette på dagsordenen snarest mulig, slik at bedrifter som ønsker miljøsertifisering kan starte denne prosessen.

Miljøfyrtårn er en suksesshistorie

Konferansen ble holdt i Turku i Finland i månedsskiftet. Miljøfyrtårn ble her presentert som en norsk suksesshistorie.

I sitt forord fremhever Miljøvernminister Erik Solheim Miljøfyrtårn som et godt eksempel på at bedrifter og offentlige virksomheter kan oppnå resultater gjennom sertifiseringen.Særlig Nedre Eiker fremheves, med deres bruk av interne konsulenter for å nå kravene i sertifiseringen.Konferansen fikk også presentert en rekke suksesshistorier på hvordan lokalsamfunn inspirerer til bærekraftig utvikling.

Les mer her

Flere anbud krever nå miljøsertifisering

Som Miljøfyrtårnkonsulent har jeg merket stor pågang fra bedrifter, som har får krav på seg i anbudsrunder om at de må/bør være miljøsertifiserte. Og der det står bør, foretrekkes leverandører som er sertifiserte!

Dette gjelder særlig bedrifter som har det offentlige som kunder, men også mange private bedrifter har begynt å kreve dette. Og jo flere bedrifter som sertifiserer seg, jo større blir dette kravet.

Jeg arbeider for tiden med to bedrifter som har fått kravet fra kommunen de leverer varer og tjenester til. I tillegg har jeg hatt flere henvendelser fra bedrifter som ligger utenfor mitt geografiske arbeidsområde.

Jeg tror at dette bare blir mer og mer aktuellt, og at bedrifter som nå gjennomfører prosessen vil ligge et hestehode foran. Stiftelsen Miljøfyrtårn utarbeider i disse dager nye krav til flere bransjer. De nye kravene skal være på plass innen 02.01.2012, men det anbefales at de innarbeides før dette. Miljøfyrtårn er den nasjonale miljøsertifiseringsordningen, som du kan finne mer info om her.

Brukervennlighet og gjenbruk av offentlig IT

Fem offentlige it-løsninger får status som nasjonale felleskomponenter.

Felleskomponenter skal være deler av felles it-løsninger som kan gjenbrukes i flere andre it-løsninger i offentlig sektor, og skal utgjøre et grunnlag for at offentlige virksomheter skal kunne utvikle elektroniske tjenester for innbyggerne og næringslivet.

Tjenestene som det er størst behov for og som er mest sentrale for å oppnå de politiske målsettingene om brukerfokus og effektiv forvalting, får status som nasjonale felleskomponenter, heter det i en pressemelding fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Fem felleskomponenter

Difi anbefaler at de nasjonale felleskomponentene blir:

- Enhetsregisteret (grunndata om virksomheter)

- Folkeregisteret (grunndata om personer)

- Matrikkelen (grunndata om eiendommer)

- Altinn (-komponentene)

- Felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor (Minid)

Disse felleskomponentene eller ”byggeklossene” på it-området er det særlig viktig at det offentlige samordner seg om å utvikle og forvalte godt og riktig. Det kan gi oss bedre kvalitet, lavere it-kostnader og en mer effektiv offentlig forvaltning, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.

Samordning av offentlig IT-byråkrati gir tidsbesparelser for bedrifter og privatpersoner, som igjen på sikt gir en miljøgevinst.

Les mer om saken på Computerworld

Miljøfyrtårnkommuner oppnår svært gode resultater

Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best
av alle er Oslo, hvor hele 350 kommunale virksomheter allerede er sertifisert som Miljøfyrtårn. I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Mange norske kommuner er fortsatt bare i startgropa med å miljøsertifisere egne virksomheter. Det går ut over både miljøet og lommeboka. Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater. Best av alle er Oslo, hvor hele 350 virksomheter allerede er sertifisert som miljøfyrtårn.

I dag finnes det flere ulike ordninger for miljøsertifisering i Norge. ISO 14001, EMAS, Grønt Flagg og Miljøfyrtårn er noen av dem. Sistnevnte er den mest utbredte og hurtigst voksende ordningen. Av landets 430 kommuner er det likevel bare 82 kommuner som har sertifisert en eller flere av sine egne virksomheter som miljøfyrtårn.

Per Bjørnar Knudsen er rådgiver i KS, som er representert i Stiftelsen Miljøfyrtårns styre.
– Jeg tror utrolig mange av kommunene kommer til å ta i bruk ordningen fram mot 2015. Mange kommuner er i startgropa, og retningen er helt klar. Det er også et økende trykk på kommunene for å få dem til å feie
for egen dør og sertifisere egne virksomheter, sier han.

Mads B. Nakkerud er seniorrådgiver i Stiftelsen Idébanken, som arbeider for å fremme en bærekraftig utvikling. Han er ikke fullt så positiv som Knudsen.
– I mange norske kommuner trenger de definitivt et større politisk «trøkk». Virksomheter og privatpersoner som lokalt prøver å få til noe, får altfor lite drahjelp av sine politikere, sier Nakkerud.

261 kommuner har egen energi- og klimaplan

261 norske kommuner har nå utarbeidet energi- og klimaplaner, mens 167 kommuner har gjort vedtak om å gjøre det, ifølge tall fra Enova

Den praktiske gjennomføringen av arbeidet i kommunene er kommet lengst når det gjelder bygninger. Kommunesektoren er eier av totalt 30 millioner kvadratmeter med bygg i Norge, og den gjennomsnittlige energibruken i kommunale og fylkeskommunale bygg er mellom 8 og 9 TWh i året.

Flere pilotprosjekter har vist et sparepotensial på minst 15 prosent. Med normal energipris vil det medføre i underkant av 1 milliard kroner i årlige innsparinger.

Les mer om saken på VG.