Små bedrifter vil også møte klima-hverdagen

Det ligger historisk store strategiske muligheter i endringene fremtiden bringer. Gapet blir mellom bedrifter som aktivt ligger i forkant med miljøarbeid og de som ikke forstår hva som foregår før de blir rammet, sier Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand, som forvalter 360 milliarder kroner, og investerer i over 3 500 selskaper.

 Dette er ikke en utvikling som bare angår store konsern. De store bedriftene vil kanskje ligge først i løypa, men de mindre bedriftene bør allerede nå tenke over hvilke konsekvenser de store selskapenes beslutninger vil få for de krav som vil bli stilt til underleverandører. Hvis man i dag er avhengig av levering til én større kunde, og man ikke kan leve opp til disse klimakravene når de kommer, kan dette få betydelige konsekvenser, maner Kreutzer, og legger til: – For kravene vil komme. Hvis man venter, kan tilpasningen bli ganske smertefull. Hvis man er føre var og tilpasser seg tidlig kan man i stedet både tjene kunder og øke omsetningen på basis av det, sier konsernsjefen.

Les mer på Klimaløftet.no

Mobilens livsløp

I hvilken grad forurenser mobiltelefoner miljøet?


Å levere inn mobiltelefonen og laderen til forsvarlig gjenvinning er ett av de viktigste miljøtiltakene man kan gjøre for et mer etisk livsløp for mobilen. Mange av mobilens etiske og miljømessige problemstillinger er knyttet til dyre råvarer og miljøforurensing. Ved innlevering av mobilen til butikk eller gjenbruksstasjon i Norge gjenvinnes over 95 prosent av materialene i en mobil forsvarlig, noe som både innebærer mindre miljøforurensing og redusert press på utvinning av edle råvarer.

Slik gjenvinner du:

• Mobiler kan leveres inn til forsvarlig gjenvinning hos alle som selger mobiltelefoner, eller til kommunale gjenvinningsstasjoner rundt omkring i Norge.
• Innlevering trenger ikke å skje i den samme butikken hvor du kjøpte mobilen - alle elektronikkforhandlere plikter å ta imot den type utstyr de selv selger.
• Forhandlere er ikke like flinke til å informere om at de tar imot elektronisk avfall gratis i sin butikk, og det varierer om de har satt opp gjenvinningspunkter i butikkene. Men de har like fullt plikt til å ta imot, så forbrukere kan levere gjenvinnings-elektronikken direkte til betjeningen hvis det mangler kasser.

Det verste man kan gjøre er å kaste mobiltelefonen isøppelbøtta. Det fører til at miljøgifter i mobiltelefonen blir sluppet ut i naturen. For mobiltelefonen vil da bli brent sammen med annet
restavfall i anlegg som ikke er laget for å forbrenne elektronikk. Den forbrenningen skjer ikke ved høye nok temperaturer til å uskadeliggjøre miljøgifter som for eksempel bromerteflammehemmere.

Les mer om mobilens livsløp på El:etikk

Teste lesebrett

#Lesebrett er et miljøvennlig alternativ til papirbøker. Lesebrettet tar mye mindre plass enn en bok, og kan innholde hundrevis av bøker, er enklere å ha med seg når man er ute og reiser...og ikke minst mye lettere.



Flere miljøanalyser av lesebrettene tyder imidlertid på at gevinsten for klimaet og biomangfoldet i verdens skoger er stor og kan bli enorm. Produksjon, transport og bruk av Amazon sitt lesebrett Kindle gir et utslipp på 168 kilo CO₂ i løpet av brettets levetid. Hvis lesebrettet erstatter tre papirbøker i måneden over fire år er planeten spart for hele 1074 kg utslipp av klimagassen karbondioksid. Hvis en bruker et lesebrett som også er tilpasset elektroniske utgaver av magasiner og aviser kan gevinsten komme opp i hele 26098 kg, ifølge en
analyse utført av Cleantech Group. For dem som leser mindre har en spart inn utslippene som produksjonen og bruken av lesebrett medfører etter 22 e-bøker.

Jeg ønsker å teste dette, så gi meg gjerne noen tips om hvilke lesebrett som kan anbefales. Jeg vil gi min egen evaluering her etter å ha testet brettet en stund.

Miljøtenking skal lønne seg

Grønolen Fjellgard er et bevis på at miljøtenking i næringslivet kan lønne seg.



Grønolen Fjellgard med brødrene Tor Erik og Øyvind Grønolen har oppnådd sertifikatet til Miljøfyrtårnstiftelsen.

I 1997 investerte bedriften i et jordvarmeanlegg i de nye leilighetene som sto klar den gang.

-Vi tjente inn igjen anlegget på fem år. Vi hadde også litt flaks, og kunne varme leilighetene billig den gang strømprisene føk til værs, forteller brødrene Grønolen.

De siste årene har de jobbet for å kvalifisere seg til en sertifisering fra Miljøfyrtårnstiftelsen. Det innebærer at alt fra innkjøp til søppelsortering på rommene skal være innenfor gitte rammer

Les mer på oa.no

Tror ikke det er lønnsomt å spare energi

Under halvparten av norske boligeiere vil betale for å gjøre boligen mer energieffektiv, viser en ny undersøkelse.



Et av spørsmålene i undersøkelsen var om boligeierne er villige til å bruke penger på energieffektivisering, for eksempel varmepumpe, skifte vinduer, etterisolere vegger og tak, og bytte til rentbrennende ovn eller peis.
51 prosent svarer nei. Over halvparten sier at de ikke er villige til å bruke penger i det hele tatt.

Undersøkelsen viser også at nesten fire av ti er usikre på om det er mulig å få ned energiforbruket i boligen sin.

Denne undersøkelsen bygger oppunder påstandene om at folk flest blir mindre og mindre engasjerte i klima og miljø. Vi får topper på innkjøp av miljøvennlig oppvarming hver gang det lyses ut kampanjer med offentlig støtte/tilskudd til kjøp av disse.

Det offentlige må kanskje også ta sin del av dette nedadgående engasjementet, da de heller ikk er flinke nok til å vise, og bevise, sitt eget engasjement. Selv ikke regjeringen setter makt bak sin festtaler om miljø- og klimakamp.

Ingen bryr seg om klima

Siri Kalvig har i årevis kjempet mot klimaendringene. Nå opplever hun at flere og flere gir blaffen.


















Vi har aldri før visst så mye om klimasamspillet og vært så sikre på at vi har menneskeskapt oppvarming, og så er folk mindre og mindre engasjerte, og mer og mer tvilende. På 80-tallet da klimapanelet ble dannet, var folk mye mer bevisste og egentlig engstelige. Jeg forstår det ikke helt, sier Siri Kalvik.

Politisk ansvar?

Og Siri Kalvig vil ikke gi politikerne ansvaret alene for dårlig kollektivtransport eller manglende klimaengasjement:

– Politikerne sitter med nøkkelen, men det er så enormt viktig å forstå at politikerne står på skuldrene til velgerne sine. Når vi får slike målinger som den til Synovate og Cicero, ser politikerne at interessen for klima er dalende. Da blir det heller ikke noe godt sjakktrekk for dem å bruke klima for å bli gjenvalgt, fastslår Siri Kalvig.

Les mer på TV2

Norges Idrettsforbund er Miljøfyrtårnsertifisert

Norges idrettsforbunds administrasjonslokaler ved Idrettens hus, Ullevål stadion, er miljøfyrtårnsertifisert.



Norges idrettsforbund kan dokumentere at strenge krav innen arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. Målet er å redusere avfallsproduksjonen, redusere energiforbruket og oppnå mer miljøeffektive innkjøp gjennom å stille krav til leverandører av varer og tjenester.

Les mer på Idrett.no