Kommune med ambisiøse miljømål

Drammen kommune har satt seg hårete mål. Samtlige bygg skal innen 2012 ha en fullverdig energi og miljøanalyse, mens byggmassen som allerede er omfattet av energieffektiviseringstiltak skal miljøfyrtårnsertifiseres innen utgangen av 2010. Samtidig tar Norges første og største passivhus ungdomsskole Marienlyst og passivhusbarnehagen Fjell i mot de første kullene høsten 2010. Alt skjer i Drammen kommune.

Les mer om målene på Enovas sider!

Sertifisering gir pluss

Av årets private virksomheter, er drøye 27 prosent allerede miljøsertifisert (Miljøfyrtårn-, ISO 14001- eller EMAS-sertifisering), alternativt tilbyr de Svane- eller Blomstmerkede produkter eller tjenester. Av de resterende, har bare 13 prosent (12,8) planer om å miljøsertifisere virksomheten i løpet av 2010, og bare 3,7 prosent sier de vil Svane- eller Blomstmerke produkter eller tjenester. Svarene matcher fjorårets Miljøbarometer godt. Da svarte 12 prosent av de private virksomhetene at de ville miljøsertifisere virksomheten, og bare 3,5 prosent hadde planer om å svane- eller blomstemerke produktene sine i løpet av 2009.


Mange av de som er sertifisert eller som tilbyr Svane- eller Blomstmerkede produkter og tjenester har tydeligvis svært positive erfaringer. Når de spørres om hva som er det viktigste virksomheten har oppnådd ved miljøsertifisering eller miljømerking av produkter, nevnes blant annet at miljømerking av produkter og tjenester er en absolutt fordel i forhold til kundene. Noen påpeker på at det gir flere kunder og mange har opplevd at det er avgjørende for at kunden skal velge deres produkter. Noen mener dessuten at det er blitt en forutsetning for å være med i anbudsrunder. Andre nevner at sertifisering øker virksomhetens renommé, både eksternt og internt, og at sertifiseringen øker miljøbevisstheten blant ansatte. Det rapporteres dessuten om kraftig reduksjon i forbruk av energi og reduserte CO2-utslipp, samt økt innsamlingsgrad av avfall.
11 prosent av de offentlige virksomhetene er allerede miljøsertifisert, og 14 prosent av de resterende har planer om å bli sertifisert i løpet av året. Også offentlige virksomheter rapporterer om positive effekter av miljøsertifisering, blant annet bedre inneklima, bedre avfallssortering og mer bevissthet blant ansatte og brukere, for eksempel lærere og elever på sertifiserte skoler.

Et stort flertall, 68,2 prosent av de private virksomhetene og 66,8 av de offentlige virksomhetene tror de kan redusere kostnader ved å gjennomføre interne miljøtiltak. Bare en tredel, 32,5 prosent, av de private virksomhetene tror imidlertid at de får flere kunder, hvis virksomheten miljøsertifiseres. Omtrent like mange, 34,4 prosent, tror miljømerkede produkter og tjenester gir flere kunder.

Kilde: Miljøindex

Gir kildesortering en økonomisk gevinst for en bedrift

Gir kildesortering i bedrifter/virksomheter bare en miljøgevinst, eller kan det også gi økonomiske gevinster?

Flere bedrifter jeg har jobbet med frem mot en miljøsertifisering, har ikke hatt tilfredstillende kildesortering. Som regel har alt avfall gått i en og samme kontainer. Dette er absolutt ikke økonomisk gunstig for en bedrift som har noen tonn avfall i løpet av et år.

En bedrift jeg bisto leverte ca 10 tonn avfall pr år, og leverte alt som blandet avfall i en kontainer. Med en avfallspris på kr. 1270,- pr tonn betalte bedriften kr. 12.700,- pr. år. Når vi hadde hatt en gjennomgang i bedriften bestemte vi oss sammen for å sortere ut treverk, papp, papir og plast. det viste seg at dette utgjorde halvparten av avfalsmengden, ca 5 tonn. På disse avfallsfraksjonene fikk vi reduserte priser, leverte noe gratis, og fikk betalt for ren papp. Tonnasje og priser ble som følgende:

- Treverk, 2,7 tonn a kr. 600,-
- Papp, 1,9 tonn ( her fikk vi betalt kr. 150,- pr. tonn)
- Papir, 250 kg, gratis å levere.
- Plast, 150 kg, gratis å levere.
- Restavfall, 5 tonn a kr. 1270,-

Fra tidligere å ha betalt kr. 12.700,- pr år, betalte nå denne bedriften kr. 7720,- pr år for den samme mengden avfall.

De fleste bedrifter jeg bistår i miljøarbeide har ofte sorteringsgrad på mellom 60 - 90%, noe som ofte utgjør store besparelser for disse bedriftene/virksomhetene. Det er ofte små grep som må gjøres for å innføre kildesortering i en bedrift, og de ansatte ser meget positivt på slike tiltak.

Kildesortering er en vinn - vinn situasjon for miljø og bedrift!

Vern mot kjemikalier

Kjemikalieforskriften stiller strenge krav om at arbeidsgiver og enkeltmannsforetak skal skaffe seg fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som brukes i bedriften, og hvordan kjemikaliene skal håndteres for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Forskriften gir regler om å kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, vurdere risiko for helseskader ved eksponering for kjemikalier, og om at det skal settes i verk nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen.

Viktige generelle krav:

• Kartlegging og risikovurdering
• Utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og utstyret
• Informasjon og opplæring
• Merking av kjemikalier
• Erstatning av farlige kjemikalier
• Begrensning av eksponering for kjemikalier
• Begrensning av mengder av kjemikalier
• Oppbevaring av farlige kjemikalier
• Iverksettelse av hygiene- og renholdstiltak
• Teknisk kontroll
• Kollektive vernetiltak som ventilasjon
• Personlige vernetiltak som tildeling av personlig verneutstyr
• Krav om helseundersøkelse og omplassering
• Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren og iverksettelse av tiltak ved overskridelse av norm/grenseverdi

Personlig verneutstyr skal bare brukes dersom risiko for skader på liv og helse hos arbeidstakeren ikke kan unngås på annen måte. Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem.
Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne.

Kilde: Arbeidstilsynet

Risikovurdering av kjemikalier

Gjennom risikovurdering skal virksomheten kartlegge og dokumentere mengde og bruk av kjemikalier, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

Ved hjelp av risikovurdering og tiltak kan man utøve forsiktighet ved bruk av kjemikalier.
Risikovurderingen bør ta hensyn til:

• Kjemikalienes farlige egenskaper
• Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet
• Forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer
• Mengden og bruksmåten av kjemikalier
• Om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig
• Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert
• Eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier
• Grenseverdier og administrative normer
• Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak
• Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser, skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal bl.a. sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette tiltak for eksempel utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, benytte hensiktsmessig utstyr og materialer, iverksette vernetiltak ved risikokilden, iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr.

Kilde: Arbeidstilsynet

Konkurranse om de beste klimaløsningene

Norske kommuner og bedrifter oppfordres nå til å bli med på en ny nordisk konkurranse om de beste praktiske klimaløsningene.

Konkurransen arrangeres av kommuneorganisasjonene i Norge, Sverige og Finland og Nordisk Ministerråd i samarbeid med en rekke forskjellige nordiske etater og organisasjoner. De vil gjerne ha eksempler på løsninger som:

• Reduserer klimaforandringene
• Støtter lokal og regional økonomi, sysselsetting og velferd
• Leder til konkrete forhandringer i kommunens og innbyggernes adferd
• Kan innføres i andre kommuner som god praksis

I tillegg til kommuner er konkurransen også åpen for deltakelse fra organisasjoner og bedrifter. Vinnerne vil bli markert på den Nordiske Bærekraftskonkurransen i Åbo i Finland 31.1. til 2.2. 2011 og bli belønnet med publisitet og markedsføringshjelp.
Skjema for deltakelse i konkurransen finner du her:

• http://www.solutions2011.fi/contest Nettside om konkurransen
  

. Frist for påmelding er 30/9 2010.

For mer informasjon om denne saken, ta kontakt med:

Grann, Ole Jørgen Satsinger og ledelse
ole.grann@ks.no

Landets største næringslivsbaserte klimanettverk

Den 10. juni, signerer fylkesordfører Thore Westermoen, ordfører Per Sigurd Sørensen og daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Morten Leuch Elieson, partnerskapsavtale med Klimapartnere, på vegne av sine organisasjoner. Klimapartnere blir med dette et av de største næringslivsbaserte klimanettverkene i landet, med til sammen nærmere 14 000 ansatte i Agder. Klimapartnere er et privat-offentlig nettverk, med formål å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Etter kun ett års drift omfatter nettverket 25 medlemsvirksomheter med til sammen 14 000 ansatte, og er for tiden i sterk vekst.

Les mer om Klimapartnere blir et av landets største næringslivsbaserte klimanettverk